søndag 16. august 2009

It comes and goes in waves

I morgen begynner jeg på skolen, og jeg er totally not attending. I går var det singstarparty hos Simen, og siste mulighet til å bryte lydbarrierer med Ingo, før hun dro til Sogndal. Vi hoiet og skrek (sang), noen var tonedøde (host-simen-host) andre ble singstars. Etterpå lå vi i en haug og hadde latterkrampe, just like old times. På veien hjem så vi på stjernene, og jeg kom meg ikke i seng før i fire tiden. I dag stod jeg opp kvart på ti, for å joyne avkjedskomiteen til Ingeborg. Hun stappet bilen sin full av klær og minner, og det var forferdelg trist å si hade. Vi klarte nesten å holde tilbake tårene, men så kjørte Ingo sin vei, og faren hennes kom bort til oss og takket oss for å være så gode venner. Deretter brøt vi ut i unisongråt, og forbipasserende stirret. Sånn ellers har jeg vært apatisk, halvveis i fornektelse med bølger av akutt tristhet, og sett massevis av Skins. Nå er Ingo trygt på plass i nowhereland, og jeg burde legge meg. Mandagen begynner 08.30 med økonomi, saksbehandling, rådgivning og faglig skjønn. Baaah. Snap back to reality.

1 kommentar:

ingo sa...

Ååååå, herregud, jeg savner dere! Kom, kom, kom! Jeg har noen dager fri rett før eksamen tror jeg, men jeg veit ikke om jeg drar hjem da, kommer an på hvor godt jeg ligger an..

Håper alt går bra =)