fredag 5. mars 2010

I think I'm dumb




Det jævla arbeidskravet. Jeg dør. På innsiden. Så alvorlig er det. Jeg føler meg som jeg gjorde når jeg hadde mattelekser i femte klasse. Jeg har lyst til å hyle til mamme, kaste blyanter og skrike ned i puta mi. Og rive i stykker noe. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre. Virkelig ikke.

"Endringsprosessen i sosialt arbeid. Velg ut noen sentrale begreper fra pensum og knytt an disse begrepene til egen læring. Hva er dine erfaringer med hensyn til egen mestring? Hva trenger du å utvikle videre? Analyser og drøft egen endringsprosess slik den er beskrevet i Johnson og Yanca.".

Oookai. Dette sier meg ingenting. Jeg trodde jeg kunne skrive noe om hvordan utdanningen har gjort meg mer reflektert, gitt meg nye perspektiver, gjort meg mer obs på betydningen av omgivelsene rundt individet etcetcetc (ro,ro, ro min båt). Men. Endringsprosessen vi skal knytte vår egen utvikling opp mot består av identifikasjon/definisjon av uro og behov, antakelse om hva dette handler om, styrker og ressurser i økosystemet og hos klienten selv, utvelgelse og innsamling av informasjon, analyse av informasjon, planlegging av tiltak, igangsettelse av tiltak og evaluering. Huh. WTF? Hvordan er det mulig å knytte dette til meg? Jeg klarer ikke tenke. Vakum. Faen, faen, faen. Arbeidskravet må godkjennes.

Studiene gjør meg bipolar. Ikke egentlig. Men i går var jeg happyhappyhappy, og verden var fin, og det var sol og jeg hadde sommerfugler i magen. I dag vil jeg bare knuse noe, det føles som om jeg aldri vil få godkjent arbeidskravet og dermed vil bli kastet ut av hele jævla utdanningen, og jeg krangler med mamma. Om innvandring. Herregud. Noen ganger får jeg lyst til å riste henne. Eller kaste en murstein i fjeset hennes. Alt er så forbanna svart/hvitt for henne. Gaaah. Så da blir jeg enda mer ufokusert og frustrert.

Hva var det jeg sa i går? Pust inn. Og ut.

Jeg trenger musikk. Høy, sint musikk som kan skade trommehinnene mine. Jeg vet ikke hva det er, men det pleier å funke litt for meg. Å spille så høy musikk at jeg ikke klarer å tenke.

(Signed Monika)

3 kommentarer:

ingo sa...

Neei, ikke vær sint og lei! Du får det nok til når du får tenkt litt. Det hjelper å sove på det, det sier alle her borte i alle fall! Og om det ikke hjelper får du mase på noen i klassen din. Det pleier i alle fall å hjelpe! =)

Og jeg gleder meg til Roskilde og! :D

Flomp sa...

Jeg måtte legge fra meg hele oppgaven (for å unnlate å stikke ned noen), og prøver å ikke tenke på den. Det går sikkert over, men akkurat nå er jeg veldigveldig lei og frustert. Møkkaoppgave.

Roskilde er fint. Og jeg fikk B på eksamen, jeg fikk B på eksamen, jeg fikk B på eksamen, jeg fikk B på eksamen (thinkhappytoughts).

metallicatrollet sa...

Det ordner seg nok til slutt, Flompibompi, det gjør som regel det. :) Kram. Krem. Rawr.