søndag 11. juli 2010

Roskilde 2010

Den første Roskilde ølen drikkes klokken seks. Vi har kjørt hele natta, og er ganske utslitte når vi møter Marius (ikledd Roskilde-ponchoen, rosa cowboyhatt og matchende kanye west solbriller) og noen hyggelige randoms i køen inn til venteområdet(altså en kø for å få stå i kø). Pushkin har allerede drukket seg full i bilen, gauler "All night long, all night" og messer på sin egen catchfrase "er det kødd, er det sant, er det mulig?", før han slukner i gresset, og blir farget blå med sprittusj. Etter at kø nummer en er ferdig starter kø nummer to. Vi forsøker å holde oss våkne med flasketuten peker på, mens andre driver med morgengymnastikk. Gjerdene rives, de rives jo alltid, det er derfor vi har kjørt hele natta - for å få en bra plass, og vi løper. Vi kaprer et hjørne, og holder av så stor plass som mulig. Senere er vi nødt til å flytte alle teltene nærmere hverandre, vi tar for stor plass, og herregud det er kjipt når man først har fått på plass et seksmannstelt, men vi har tross alt to partytelt, så det får gå. Vi legger oss tidlig, men jeg våkner ofte, og det er utrolig kaldt, så kaldt at jeg må sove med ullgenser i soveposen, og fortsatt skjelver av kulde. Morgenen etterpå derimot er det ekstremt varmt, slik det alltid blir i et telt når sola skinner, og jeg sover i rommet som får sola først (flere timer før Dessie). Yay.

Dag to begynner warm-upen på ordentlig, og herfra begynner hodet mitt å blande sammen minnene om sol og latter og støv og musikk og fyll og folk og drikkeleker. Marius mister stemmen, og kjøper en megafon. Mats leker med dragen sin (made of fantasi og søpplesekk). Kapteinen snubler inn i teltet vårt etter leggetid, men må gå slukøret derfra. Vi har campet veldig nærme to gigantiske partycamper, av den særiøse typen, de som er vip, og som har annlegg som spiller bass som rister i campen. Også har vi camp grønn da, naboene, men den grønne kassa. De vekker oss hver morgen med "The circle of life", fisker etter pantefolket og underholder oss med musikk (eller bivirkningene på allergimedisinen sin) om kveldene. Mats er icebreakeren som introduserer oss - han sovner under partyteltet deres og sikler på seg selv. Vi møter onkel Mats, HP og Såpa, og noen hyggelige folk til, vi spiller ølkubb, og skåler med hverandre. Om dagen ligger vi utslått på rekke og rad, blar i dameblader, halvsover, drikker sjokolademelk og spiser knekkebrød med smøreost. Soler oss litt, men orker ikke varmen, og kryper tilbake til skyggen.

Naboene arrangerer hallingdans, det blir knall og fall og jubel og god underholdning. Vi drar igang drikkeleker, skåler, hever og senker, roper "hey, sexy" til forbipasserende, tar bånnski, sier "jeg har aldri", men drikker likevell, kjører bussturer jeg aldri kommer meg av, prøver oss på avanserte leker guttene aldri helt henger med på, gjetter opp eller ned, og ber andre gjette på "har jeg...". Mats og Momrak drar på jakt etter hunnbeistet, men får ikke napp. I stedet lover Mats rape-time i teltet, og det er nesten det jeg forventer når teltduken åpnes etter at vi har lagt oss. Det er ikke Mats, og et lite øyeblikk blir jeg nesten redd når jeg ser en fyr snike seg rundt og stirre inn i de ulike teltrommene på jakt etter riktig sted å krype inn. Det var visst bare en av naboene, en av disse guttene som roper "jeg liker det!" etter hver setning, som danser overbevisende til Billy Jean, snurrer Ingeborg rundt og rundt i lufta og som har et merkelig tett forhold til sin bff ("jeg elsker deg, mann").

Vi tenger i Roskildeboka mens Mats og Såpa spyr ut det ene sitatet etter det andre, de er gale men fantastiske. Sola skinner hver dag, as usual (det er oss, jeg lover). Guttene bånner øl og shotter fra mutcho matcho. Jeg bestiller den ene jævlige drinken etter det andre, de andre sverger til en stor, dobbel-up strawberry daiquiri, mens jeg går over til å tømme cosmo-kua.Vi er seige og møkkete og jævlige, men det gjør ingenting, for humøret er oppe, vi er oppe, og det er tross alt sol. Vi danser i nabocampen, og leker knutemama med sikkert femten deltakere, i mørket. Det er vinfyll, og "jævlig sterke drinker siden 19.30" fyll. Hele campen gauler til "Total eclipse of the heart", og blir foreviget av naboenes engangskamera. Marius ser ut som en psykopat på halvparten av bildene. Momrak er fantastisk på vinfylla, alt vi ser er drøvel og rosa hatt og 196 cm med poncho som stuper rundt i campen. Dessie og Bjørnar er kusine og fetter, eller gift, eller svenske (eller lystløgnere) eller alt på en gang. Stina og Mats messer ut parringsrop i et kvarter, noe av det beste jeg har hørt. Noen driter i campen vår - igjen!, og kapteinen redder dagen, igjen. Mats og Momrak er the chosen one, og the chosen too, eventuelt the A-team. Vi raver med glowsticks, holder rundt hverandre (hele campen) og svaier til musikken, danser i teppene våre og danser i ring. Vi forsøker å pynte campen, i stedet blir vi camp rælereiret, det ser ut som om vi har kastet papirsøppel rundt oss, men vi kjøper blomster for å gjøre det litt finere. Vi forsøker å kommunisere med danskene, men det er faen meg ikke lette (kamelåse?). Marius og Bjørnar tegner havelger og hvalrosshunder som vi henger opp under taket på partyteltet. Vi klemmer hverandre, synger om rompa miiii og hvilken europavei kjører vi? Vi kjører eeeeeeeesæks!Vi legger oss når sola står opp, og når jeg våkner tre timer senere, eller kanskje med litt flaks fire, hopper det fortsatt fulle folk opp og ned foran promilleservice.

Vi sitter i sola med en en øl, eller en cosmo, og hører på Patti Smith. Vi synger med på Muse. Vi sitter på gresset under Susanne Sundfør, jeg kan ikke så mange av sangene, men jeg vet at hun spiller utrolig bra, ikke en eneste falsk tone, bare vakker musikk og kald cider. Vi blir revet med av Prince, sinnsyke gitarsoloer og munnspillsoloer, han har en vanvittig energi på scenen, han elsker det, og bandet hans elsker det, og vi elsker det. Vi får massevis av boltreplass under Porcupine tree, alle er på Gorillaz (for mange er på Gorillaz kan Stina fortelle oss senere). Vi sitter på huk, med gudene vet hvor mange andre (60 000?) på Prodigy og venter, venter på "smack my bitch up" før vi alle hopper sammen opp på to ben, og det er glowsticks og dansende mennesker over alt. Vi tegner på arrene våre under John Olav Nilsen og gjengen, og jeg spiser pølse under Florence + the machine (det er for mange folk, og lyden er halvdårlig, så det er litt trist, for jeg liker musikken veldig godt). Vi sitter på bakken utenfor sushistedet under Them crooked vultures, jeg tror vi spiser popcorn, eller kanskje det var en annen kveld? Jeg forsøker å spise crêpes med is og sjokoladesaus under Motörhead, men det ender opp som crêpes som svømmer i sjokolademelk. Under Alice in chains er det godt humør, kos og klem, vi vaier fra side til side sammen, camp rælereiret 4evah lissåm.

Jeg brekker meg av toalettene, no change there, og av å pusse tennene, og av urinvinden fra gjerdene, sulter de første dagene (jeg er teit og liker ingenting av maten som selges på west, det blir knekkebrød til frokost, middag og kveldsmat), bruker for mye penger, får angst av auswitch/festival dusjene, holder på å besvime av varme (gresset er blått), blir solbrent i trynet, pådrar meg merkelig eksem, får nesten astmaanfall av støvet på konsertene, blir forkjølet og får midlertidige hørselsskader av konserter og promilleservice (nabocampen som har lånt lydutstyret sitt til festivaler!). Og var det verdt det? Visst faen. Jeg skal tilbake, såklart. Og det er bare å bli med :)


































































































































































































6 kommentarer:

metallicatrollet sa...

Jeg elsker deg!

(also goes out to Roskilde festival, alle som var med i år, alle som føler de fortjener det osv.)

:D ÅÅÅÅ!

ingo sa...

Det var akkurat det jeg skulle si jo Dessie.. Jeg elsker deg mere! :D Lo og grein om hverandre jo. Jeg og Roskilde er i et ekstremt følelsesforhold :P

Anonym sa...

jeg bare gråter....

Filla sa...

Bra initiativ! Bra saker, shpa bilder og phett skrevet :D

Marius sa...

JEG VIL TILBAKE!

Bjøsse sa...

Heftig genialt! JEG VIL TILBAKE OG :'(