mandag 29. november 2010

[...]




Hurra for å kunne spise ordentlig middag, hurra for å klare å bevege seg rundt i leiligheten, hurra for å slippe å sove med en spybøtte ved siden av seg. Dessverre har lymfekjertlene mine bestemt seg for å hjelpe til, så de er hovne og jævlig vonde, og jeg klarer nesten ikke å bevege på hodet. Jaja. Win some, lose some. Nå som jeg er frisk har jeg ikke lenger en god grunn til å fortrenge eksamen. Bummer. Jeg merker nesten at jeg blir kvalm igjen, bare av tanken. Nesten. Jeg har begynt på den ene oppgaven, og så en liten stund lyset. Før det ble bekmørkt, så alt for tidlig (som det jo gjerne gjør i Norge). Nå har jeg bladd igjennom hele boka og ikke funnet noe mer relevant enn tre bittesmå avsnitt. Det går med andre ord så det suser. Jadasåneida. Panikk? Jeg gir meg selv et par dager før jeg knuser datamaskinen og brenner sosialmedisinboka. Okay, kanskje jeg klarer å være litt mindre destruktiv, men det er faen meg ikke lett. Møkkafag. Møkkaskole. Møkkaeksamen. Ja, jeg er der.

2 kommentarer:

metallicatrollet sa...

Når har du eksamen? Jeg har fredag i neste uke, og jeg har ikke rotet frem det jeg skal lese enda engang. Og det er -noen- sider. Så. Heh. Detta går bra! Vi burde egentlig sittet i terapiring med hver vår pensumbok, Kleenex og absurde mengder usunnheter i midten. Ja!

Flomp sa...

Sounds about right <3