søndag 26. desember 2010

Glade jul

Julaften var finfin (hvis vi ignorerer at Karius og Baktus lekte seg med slegge i tanna mi og brukte nervene som hoppetau). Jeg fikk massevis av fine ting, spiste god mat, og det var generelt god stemning i hele heimen. Hurra. Årets fangst inkluderer :




























T-pain



Jeg har vært på tannlegevakten og begynt min første (og forhåpentligvis siste) rotfylling. En ubrukelig skoletannlege har lagt fyllingen min feil, slik at den har flyttet seg helt ned til nervene i tanna. Tannlegen måtte borre det opp, og rense bort puss og døde nerver med en tynn nål rundt tannrøttene (deiligdeilig). Helt ærlig, det var ikke så ille som alle skal ha det til. Nå er jeg ikke ferdig med behandlingen enda, jeg må til en annen tannlege for å få en permanent fylling, og det blir sikkert inni helvetes dyrt, men skikkelig vondt gjorde det ikke. Det verste var lukten av svidd og borr og døde nerver, som jeg ikke kunne la vær å puste inn fordi munnen min var full av tannlegeredskaper. Nå er jeg satt på en pencilinkur jeg må bli ferdig med før nyttårsaften - alkohol og antibiotika er visst ingen god kombinasjon har jeg hørt. Forøvrig knasker jeg smertestillende som det var godteri. I går tok jeg tre paracet, tre vanlige ibux og tre ekstra sterke (migrenemedisin) ibux, uten at det hjalp nevneverdig. I dag hjelper de faktisk, og jeg har veldig vondt, så jeg spiser dem og tenker på den stakars leveren min. Så ja, livet er for kjipt aha, det snør nesten hele åååååret. Neida. Jul er fint. Rotfylling og kostnadene som følger med er derimot ikke like fint.

(credit : lafrijola flickr)

fredag 24. desember 2010

It's beginning to look a lot like christmas



I dag hadde vi bål på stuebordet. Noen (hosthost) hadde lagt fra seg en gave pakket inn i avispapir litt for nærme et stearinlys. Avispapir beveger seg tydeligvis i varmen, og vusj, så var det brann. Jeg forsøkte panisk å hente vann, men jeg hentet ikke nok, så mamma måtte vise handlekraft og tok tak i hele pakken, mens den brant, og kastet den ut i snøen. Nå har mamma brannsår oppover armene, og blemmer på alle hendene, men huset står, og det blir jul likevel. Vi måtte vaske hele stua på nytt fordi den var full av askebiter, men ingenting annet tok fyr. Heldigvis. Action i hverdagen er oppskrytt.

Resten av dagen har jeg brukt på å pakkepakkepakkepakke-pakkepakkepakkepakke og pynte et begredelig pepperkakehus (tidenes styggeste?). Også har jeg tannverk, men jeg later som om jeg ikke har det. Jeg har ikke råd. Jeg har ikke tid. Jeg har ikke lyst. Møkka-føkkings-visdomstannhelvete. Krysser fingrene for at det går over uten tannlegehjelp. Jeg er ikke helt overbevist.

Og ellers? Ellers er det jul (when and how did that happen?). I går var jeg på julemiddag hos Hanna, det var utrolig hyggelig. Peis og stearinlys og julemusikk og ribbe og utrolig mye annen god mat og søtten andre kjempefine folk. Masse latter og kos, snø utenfor vinduet, gaveutdeling og, for første gang i år, julestemning.

Nå gleder jeg meg til disneykavalkaden, julestrømpe og gaver. Hurramegrundt.

(Credit : breathein)

fredag 17. desember 2010

Let's unwrite these pages and replace them with our own words



Jeg spiser mentos til jeg får sår på tunga, mens jeg stirrer på eksamensoppgaven min. Jeg har omformulert og rettet opp, fjernet og lagt til, men oppgaven er stort sett som den alltid var, og nå har jeg enten kapitulert eller blitt ferdig. Kanskje litt av begge deler. Den må selvfølgelig leses gjennom flere ganger, og så må den printes, og det er alltid et helvete (man oppdager nye stavefeil hver gang, og jeg skal levere tre utgaver...det er mye print, herregud, tenk om jeg går tom for blekk!). Men, i det store og det hele er jeg ganske ferdig. Jeg orker ikke, klarer ikke mer. Jeg har gjort mitt beste, det er jo ikke det at jeg misfornøyd med det jeg har gjort heller, det er bare det at jeg ikke vet om jeg gir sensorene det de vil ha. Og, sad but true, det er jo det eksamen handler om. Jeg vet virkelig, virkelig ikke hva jeg vil få på denne eksamenen. Jeg føler at jeg har drøftet bra, men har jeg reflektert nok? Har jeg i det hele tatt reflektert? Gud. Angst. Ahosdhhfkldskfb. Pust inn. Pust ut. I pose.

(Credit : Nikolinelr)

tirsdag 14. desember 2010

I don't know what I'm doing



Jeg skriver på en rotete og usammenhengende eksamensoppgave som allerede er fire sider for lang. Og så tenker jeg at dette går faen ikke bra, jeg svarer ikke på det de spør etter, jeg vet ikke engang om jeg skjønner hva de spør etter. Jeg setter på en eller annen trist, rolig sang, og så lengter jeg. Etter sol. Sommer. Grønt gress. Blå himmel. Frihet. Smil. Venner. Festival. Jeg tenker på cosmo-kua, sene kvelder, grilling i parken, lyden av bølger. Jeg vil så mye, mye, mye heller være der enn her. Her er det hjemmeeksamen, og vinter, og femten minus, og snø og stress. Jeg vil heller skrive innlegg om fine ting, filmer jeg liker, blogganbefalinger, bra bøker. I stedet syter jeg. Wæhwæhwæhcrycrycry.

Fem dager igjen.

(Credit : Nikolinelr's flickr)

søndag 12. desember 2010

We're too young to fall asleep



Julebord. Jeg la meg kvart på seks i dag tidlig, og fikk sove i fire timer før jeg våknet med hodepine og sandpapir i munnen. To paracet senere, og jeg har fortsatt jævlig vondt i hodet. Jeg er apatisk og ubrukelig og herregudjegharikkesettpåhjemmeeksamenpåenuke! En uke til innlevering. Jeg burde virkelig gjøre noe fornuftig. Nå.

Note to self : julebord før hjemmeeksamen er en dårlig ide.

(Credit : Lisa Ohara flickr)

fredag 10. desember 2010

-_-



Hodet mitt dreper meg og jeg vil helst krype under dyna og sove i en ukes tid (men det er så jævlig slitsomt å ligge når en ikke kan puste gjennom nesa). Jeg er forkjøla. Og det passer jævlig dårlig. Som alltid. Det er en dag til jobbseminar og julebord, ti dager til eksamensinnlevering og fjorten dager til julaften. Jeg trenger paracet. Mye paracet. Og nesespray. Og et tårn med sjokolade. Desto nærmere jeg kommer eksamen, desto mer godtesyk blir jeg. I dag holdt jeg på å raide mega for wienerbrød. Jeg beholdt noe av impulskontrollen, men endte opp med en sjokolade. Eksamensoppgaven har jeg ikke klart å åpne i dag, så den må nesten vente til søndag. Ugh. Jeg trenger en personlig veileder...sånn som karate kid har. En mentor. Definitivt. Hvis noen vet om en gammel japansk sosionommann er det bare å si i fra.

Så, i stedet for lanseringsfest for et magasin, med velkomstdrinker og folk jeg liker, sitter jeg hjemme med lommetørkle og håndball EM.

(Credit : Claire Alice Young flickr)

torsdag 2. desember 2010

Jeg vil ha kakao, dyne, klem og utsatt frist.



Hjernen min slutter å fungere foran OpenOffice. Jeg tror jeg har kommet meg videre, littebittegranne hvertfall, før jeg setter meg ned og...poff. Svart skjerm. No input. Kun lammende eksamensangst. Eksamen er aldri gøy, men jeg tror ikke det pleier å være så ille. Det kan alltids hende jeg har fortrengt minnene, men jeg tror ikke jeg har følt det like håpløs siden saksbehandlingseksamen (aka "lek at du jobber på nav-eksamen"). Den gikk forøvrig ikke bra. I det hele tatt. Ohgod. Jeg spiser vekk sorgene, men det funker egentlig dårlig. Og nå er jeg tom for sjokolade.

Og hadde det vært sommer, så hadde kanskje sola hjulpet. Jeg kunne satt meg på verandaen for å lese litt mer, gjort noen notater for hånd, hørt på fin musikk og smilt litt, i all håpløsheten. Det er ikke så innmari vanskelig å gjøre meg glad. Jeg trenger bare litt sol og varme. Dessverre bor jeg i Norge. I går var det atten minus grader. MINUS ATTEN! Det er rekordkaldt, og guh, hvorfor bor jeg i dette landet? Og t-banen sporer av og det blir kaos i hele byen. Jeg brukte en og en halv time på å komme meg til byen. Jeg orket ikke tanken på kaoset jeg ville møte på vei hjem, så jeg hang rundt i byen og fant ting jeg gjerne skulle kjøpt til meg selv. Det er jo mye lettere å kjøpe til seg selv enn til andre. Kanskje det er det jeg burde gjøre i år. Høres ut som en god plan. Jeg merker meg at jeg virkelig begynner å få et behov for å kjøpe interiørduppeditter. Fine kopper og skåler, knagger (!), bordbrikker... det er ikke måte på hva jeg må rive meg løs fra i butikkene. Flytteklar? Jeg kjøpte meg hvertfall nye sko, og krysser fingrene for at disse faktisk tåler snø. Også kjøpte jeg meg alle de tre tidligere bøkene til Tove Nilsen, i ett. Jeg bor jo på Bøler, da er det kanskje på tide å lese dem. Og =Oslo sin julebok. Så spiste jeg bagett og leste triste historier om selgerne. Og på vei hjem slapp jeg det meste av kaoset. Egentlig hadde jeg flaks, midt oppi all jævelskapen, for jeg fikk sitteplass på alle bussene. Kanskje verden fant ut at jeg hadde fått nok drit med eksamensoppgaven, og bestemte seg for å være litt grei?

Jula nærmer seg, for meg er det egentlig bare en uke igjen, for etter det er det hjemmeeksamen i en uke og da har jeg isolert meg fra omverden, og innen den blir levert er det blitt den 20 desember. Herregud. Når man ser mengden panikk jeg har for hjemmeeksamen, og hvor mye plass jeg bruker på å klage om den, kan man jo bare glede seg til jeg begynner på bacheloroppgaven. Som skal handle om luft. Gurgle. Faen. Nå ble jeg dobbelt så stressa. Jeg trenger...morfin.

(Credit : Margaret Durow)