torsdag 2. desember 2010

Jeg vil ha kakao, dyne, klem og utsatt frist.



Hjernen min slutter å fungere foran OpenOffice. Jeg tror jeg har kommet meg videre, littebittegranne hvertfall, før jeg setter meg ned og...poff. Svart skjerm. No input. Kun lammende eksamensangst. Eksamen er aldri gøy, men jeg tror ikke det pleier å være så ille. Det kan alltids hende jeg har fortrengt minnene, men jeg tror ikke jeg har følt det like håpløs siden saksbehandlingseksamen (aka "lek at du jobber på nav-eksamen"). Den gikk forøvrig ikke bra. I det hele tatt. Ohgod. Jeg spiser vekk sorgene, men det funker egentlig dårlig. Og nå er jeg tom for sjokolade.

Og hadde det vært sommer, så hadde kanskje sola hjulpet. Jeg kunne satt meg på verandaen for å lese litt mer, gjort noen notater for hånd, hørt på fin musikk og smilt litt, i all håpløsheten. Det er ikke så innmari vanskelig å gjøre meg glad. Jeg trenger bare litt sol og varme. Dessverre bor jeg i Norge. I går var det atten minus grader. MINUS ATTEN! Det er rekordkaldt, og guh, hvorfor bor jeg i dette landet? Og t-banen sporer av og det blir kaos i hele byen. Jeg brukte en og en halv time på å komme meg til byen. Jeg orket ikke tanken på kaoset jeg ville møte på vei hjem, så jeg hang rundt i byen og fant ting jeg gjerne skulle kjøpt til meg selv. Det er jo mye lettere å kjøpe til seg selv enn til andre. Kanskje det er det jeg burde gjøre i år. Høres ut som en god plan. Jeg merker meg at jeg virkelig begynner å få et behov for å kjøpe interiørduppeditter. Fine kopper og skåler, knagger (!), bordbrikker... det er ikke måte på hva jeg må rive meg løs fra i butikkene. Flytteklar? Jeg kjøpte meg hvertfall nye sko, og krysser fingrene for at disse faktisk tåler snø. Også kjøpte jeg meg alle de tre tidligere bøkene til Tove Nilsen, i ett. Jeg bor jo på Bøler, da er det kanskje på tide å lese dem. Og =Oslo sin julebok. Så spiste jeg bagett og leste triste historier om selgerne. Og på vei hjem slapp jeg det meste av kaoset. Egentlig hadde jeg flaks, midt oppi all jævelskapen, for jeg fikk sitteplass på alle bussene. Kanskje verden fant ut at jeg hadde fått nok drit med eksamensoppgaven, og bestemte seg for å være litt grei?

Jula nærmer seg, for meg er det egentlig bare en uke igjen, for etter det er det hjemmeeksamen i en uke og da har jeg isolert meg fra omverden, og innen den blir levert er det blitt den 20 desember. Herregud. Når man ser mengden panikk jeg har for hjemmeeksamen, og hvor mye plass jeg bruker på å klage om den, kan man jo bare glede seg til jeg begynner på bacheloroppgaven. Som skal handle om luft. Gurgle. Faen. Nå ble jeg dobbelt så stressa. Jeg trenger...morfin.

(Credit : Margaret Durow)

1 kommentar:

ingo sa...

Jeg har kakao og dyne og masse klem til deg! =)
Skjønner du blir stressa, men jeg pleier å tenke at jeg har jo aldri sitti dagen før en innlevering og ikke hatt noe som helst, så kanskje det bare er presset vi trenger for å klare å begynne ordentlig? Jeg er helt sikker på at det går bra :D
Du får en klem per avsnitt du skriver, hihi