onsdag 2. februar 2011

You're using your headphones to drown out your mind



Jeg blir overveldet av mengden skolearbeid jeg burdemåskal gjøre. Bacheloroppgave. HERREGUDICAPSLOCKBACHELOROPPGAVE! Et nytt tilsynelatende gørrkjedelig fag, jeg tror det heter sosial administrasjon og ledelse (aka alt jeg ikke vil jobbe med), jeg har massevis av pensum som jeg skal høres i muntlig. Oh, the horror. På samme muntlige eksamen skal jeg også kunne alt av bachelorpensum, som lærerne av uviss grunn (for å torturere meg) har pålagt oss ved siden av oppgaveskrivingen. Og jeg må finne selvvalgt pensum til eksamen, og oppgaven, som jeg ikke har hatt på pensum fra før av. Resiliens er visst ikke et veldig stort norsk fagfelt, og hovedboka har jeg allerede hatt andre året. Cue : mildt hysteri. Oooog, sist men ikke minst, en ti siders oppgave om relasjonstraumer, hvor jeg må finne problemstillingen min selv...innen i morgen. Jeg er blank. Pipetone. Ingen hjemme. Og mai, skjønne milde mai, min favorittmåned, er plutselig satt av til bachelorinnlevering (3.mai), traumeinnlevering (12 mai) og muntlig høring i tre fag (2000 sider med pensum) den første uken i juni. Heeeh. Jeg får hvertfall tidlig ferie. Det er da noe.

I mens kaster jeg hver dag bort tre timer på internett før jeg begynner å jobbe med skoleting. Motivert, med andre ord. Virkelig. I løpet av helgen har jeg ikke åpnet en eneste bok. I stedet har jeg vært hos Ingvild, fredagskveldtradisjon. På lørdag dro jeg på Dessie sin klasses fotoutstilling, der var det mye fint. Og om kvelden dro jeg plutselig, nesten impulsivt til meg å være, til Aksel på vors med Simen og Ingvild, før vi dro på byen. Etter å ha blitt avvist ved Hard Rock (kleeeint) dro vi videre til Johns, hvor vi slapp inn selv om vi ikke var gamle nok. Der var det fullt hus, gamle folk på flørtern og verdens mest creepy dude på dansegulvet. Dansegulvet var like tettpakket som oslo spektrum under konsert, man klarte nesten ikke bevege seg, og plutselig var det synkronvelting fordi noen syns det var gøy å danse sving i dritfylla (det var det sikkert også). Vi holdt sammen i en bitteliten ring som svaiet i takt, mens vi skrek med til kjente sanger. Det var koselig. Creepy dude var ikke koselig. Plutselig kjente jeg en arm oppover låret mitt, og jeg tenkte først at det var et uhell, det var tross alt trangt om plassen, men så fortalte Ingvild meg om den jævlig ekle asiatiske mannen i rød skjorte og skinnbukse som stod bak meg og stirret mens han gliste sleskt. Han var helt alene, men prøvde stadig å tilnærme seg jentegrupper ved å tafse på dem bakfra. Classy. Hvis jeg hadde visst at han med vilje tok meg oppover låret på den måten (oppunder kjolen) hadde jeg slått til han. Når vi var på vei hjem møtte vi han igjen "heeey ladies, what are you doing tonight? huh? huh?". Niice. Kvelden var uansett hyggelig, selv om jeg er en fattig faen og derfor forble edru (60 kroner for 0,33 liter med cider...au).

Jeg gleder meg til ny helg. Casa de Kaufman. Det blir awesome!

(Credit : Karin Mathilda flickr)

2 kommentarer:

metallicatrollet sa...

Inta fosterstilling og drikke vekk alt minne om alt som skulleburde gjøres til helgen. Can't wait. Uhje! :)

Flomp sa...

Fosterstilling_babes@hotmail.com :D