fredag 25. mars 2011

Bloggen min har blitt den nye klagemuren (ok, kanskje den alltid var det)



Ja, du vet. Det vanlige. Bachelor, panikk, pipetone, bachelor, herregud, føkkføkkføkk, bachelor? Og jeg vet at det er det eneste jeg blogger om for tiden, det er nesten det eneste jeg snakker om også, men faen, det er jo det eneste jeg tenker på. Ok, ikke det eneste, men det er ikke så langt unna heller. Jeg har kronisk panikk. I dusjen, når jeg skal legge meg, når jeg spiser, når jeg ser på tv, når jeg faktisk burde skrive oppgaven - alt jeg tenker er faenihelvete dette kommer aldri til å gå. Jeg vet ikke hva jeg holder på med. Jeg har hatt veiledning nummer to, altså har jeg bare en igjen, før det er dommedag. Veilederen min var fornøyd med det jeg hadde til nå, heldigvis, så det var jo fint. Men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal gjøre videre, etter teorigjennomgangen. Jeg vet ikke hva jeg har lyst til å si. Jeg vet ikke hvordan jeg skal legge det frem. Og derfor klarer jeg ikke begynne. Veilederen min sa noe som hørtes smart ut, "nå har du gjort rede for resiliens i teorien, nå må du drøfte hva slags følger det (resiliensperspektivet) får for praksis". Ok, det hørtes bra ut. Men hvordan i helvete gjør jeg det? Det er så enormt, samtidig så lite. Jeg trenger en papirpose og puste i. Og valium.

Jeg lover å blogge om noe hyggelig snart.

(Credit : Yevhen Marchenko flickr)

Ingen kommentarer: