lørdag 26. mars 2011

Orange feeling

The orange feeling. Du må kanskje ha vært på Roskilde for å skjønne det, å forklare det er vanskelig, men her er noen minner jeg vil betegne som slike øyeblikk, the orange feeling. Men, roskilde er roskilde. Jeg har hatt kronisk promille og søvnunderskudd, kanskje husker jeg feil, kanskje husker du det på en helt annen måte, men dette er det jeg husker, slik jeg tror det var.



Det er mørkt, det er Roskilde, jeg er full og nabocampen setter på Total eclipse of the heart, og faen, det er jo sangen til meg og Ingo, dette er sanget vi har skreket med til på singstarfylla, sangen vi vrælte ut i russetiden. Det er som sagt mørkt, og jeg er full, og minnene mine er tåkete, men jeg husker dette ; plustelig er Ingeborg der og Dessie, Mats, Marius L, Bjørnar, Momrak og Stina, hele camp rælereiret er samlet, og vi skriker med, "tuuuuurn around, bright eyes", vi holder rundt hverandre, vugger fra side til side og jeg beundrer Bonnie Tylers lungekapasitet, for den har ikke jeg, den har ingen av oss, det er for mange ord på for kort tid, og vi hiver etter pusten og tar i det siste vi har når vi skjærende falskt synger "I really need you tonight! Foooooreveeeer's gonna start tonight", og plutselig er noen fra nabocampen der, de tar bilde av oss med engangskameraet sitt. Kodak moment. Jeg skulle gjerne sett det bildet.

Vi er på vei hjem fra en annen camp, der har vi lekt "jeg har aldri" i en halv evighet, vi er slitne og trøtte og klar for soveposen, men så går vi forbi en camp og de spiller Michael Jackson, og vi er drita og han døde for en uke siden, og faen vi kan jo ikke la vær. Dessie og Stina grabber seg selv i skrittet, de roper på Michael Jackson vis, eller de tror hvertfall det, vi forsøker å moonwalke, vi synger med, vi etterligner alle bevegelsene vi husker å ha sett, det er jævlig upresist og dårlig men det er gøy. Og vips så har vi tatt over hele den stakars campen som spilte musikken, vi styrer og hyler og ler, og plutselig er det fest, klokken er fem, men vi drar med oss randoms som er på vei hjem, og jentene som egentlig tilhører campen vil legge seg, men det vil faen ikke vi. Det var fantastisk, vi klarte ikke å slutte å le, vi glemte helt at vi egentlig var trøtte. Når vi til slutt fikk karret oss hjem hadde solen allerede stått opp. Jeg hadde noen episke bilder av dette, av posering fra Thriller, av en hel battle der det var om å gjøre og overbevise på best mulig vis mens en tafset seg i skrittet og ropte, men så stjal en kjerring kameraet mitt og det var jævlig trist for de bildene skulle jeg så gjerne ha hatt.

Stina sitter på fanget til Mats, vi har lekt "har jeg..." en litt annerledes utgave av "jeg har aldri" med nabocampen, og jeg aner ikke hvorfor, men de, Stina og Mats altså, begynner å ule. Ule eller stønne, eller grynte, eller noe midt i mellom, noen syke,syke lyder hvertfall, og de holder på i evigheter, bare fordi lissåm, vi skjønner ingenting, men det er jævlig gøy, vi bidrar litt vi andre også, og ja...guess you had to be there!

Vi har spilt ølkubb med camp grønn hele dagen, jeg har vært borte en kort stund, sikkert kjøpt cocio eller bugles eller begge deler, og når jeg kommer tilbake hører jeg folkemusikk og klapping, nabocampen arrangerer hallingdans og plutselig består den store manndomsprøven av å sparke en hatt av en pinne. Stadig flere tilskuere samler seg, vi heier og hoier mens gutter fra hele feltet forsøker seg. De fleste går på trynet, inkludert Mats, men de gir seg ikke, de underholder oss med knall og fall og salto, de stabler i høyden, de er jævlig kreative og til slutt klarer de det, de aller fleste, til og med Mats, de vipper hatten av pinnen, og det blir feiret med jubel og klapp på skulderen.

Jeg ligger oppå Ingeborg, og jeg tror hun ligger oppå Kapteinen, og bak oss spiller "The Streets", de spiller den eneste sangen med dem jeg kan, "Dry your eyes", jeg har drukket umenneskelige mengder vodka, jeg synger inn til øret til Ingeborg, på mystisk vis kan jeg hele teksten, eller så tror jeg at jeg kan den, og i fylla er det det samme. Og plutselig er jeg kvalm, selvfølgelig blir jeg kvalm, og Ingeborg leier meg bort til et tre, setter seg ned på bakken ved siden av meg og klapper meg på ryggen mens kroppen min tømmer seg for 0,7 liter med vodka.

Gogol Bordello spiller, sola steiker og i går skrev jeg og Stina under på en kontrakt der vi lovte Knut at vi skulle drikke oss sveiseblinde innen klokken fire. Vi var kanskje ikke helt der, sveiseblinde altså, men vi hadde likevel helt innpå for harde livet, og nå var det sigøynerpunk på scenen. Vi står langt bak, men det gjør ingenting for vi lager vår egen fest, vi danser med armene rundt hverandre, vi sparker med beina, sparker opp massive mengder støv, roskildestøv, urinstøv. Jeg tror nesten ikke vi står rolig i det hele tatt, vi danser jenka, vi danser med skjerf på hodet, vi synger at alle må begynne å gå med lilla, and it was not a crime, det er sol og glede, vi snurrer i støv, converse skoene mine blir grågule og kjolen får jeg aldri ren igjen, den må jeg kaste når jeg kommer hjem.

Vi sitter i en liten ring under partyteltet vårt, murt inne av alle de andre teltene, det er natt og bekmørkt, vi er utslitte fordi vi har vært på konserter i hele dag, nå spiser vi knekkebrød med baconost og snakker om noe, jeg husker ikke, men så begynner det. Noen i nabocampen har sex. Okai. Det er Roskilde. Dette skjer til stadighet. Men ikke sånn som dette. Det er lydene. Jeg vet ikke, kanskje du måtte være der, men de er hysterisk morsomme, i stadig høyere toneleie, aj-aj-aj-aj, så vi stemmer i, vi korer, og det blir jævlig stille, tror vi ødela øyeblikket, og etterpå ler vi sammenhengende i ti minutter, Stina snøfter, jeg får ikke puste, vi ler så vi nesten gråter, vi klarer ikke snakke, vi er overtrøtte som faen og det er de sykeste sex lydene jeg noensinne har hørt.

Vi står i pølsekø, klart vi skal ha pølse, jeg tror MGMT spiller bak oss, det er sol (er det ikke alltid sol?), men køen går i sneglefart, til tider går den ikke i det hele tatt, den bare vokser. Og når vi omsider kommer fremst i køen er årsaken åpenbar. Damen bak pølseboden er fullstendig dritings, eller stein, eller begge deler. Hun bommer med ketchupen, den treffer hånda hennes i stedet, hun mister nesten pølsa, og skal du ha sprøstekt løk? Lettere sagt en gjort, jeg fikk et mildt sagt variert utvalg tilbehør, den lille plastboksen er for liten, jævlig vanskelig å sikte seg inn på, hun bommer igjen og igjen, drar med seg litt råløk også, somler med pengene og sjangler videre til neste kunde.

Vi arrangerer knudemama, i fylla, i bekmørket, samler flest mulig folk, stiller oss i en gedigen ring, alle holder hverandre i hendene, også roper vi knudemama, og de færreste vet hva faen vi holder på med, så vi tar styringen, vi løper mot hverandre, vrir og vender på oss, hopper over hverandre, krabber under ben, og lager en sinnsvak floke, en floke vi bruker jævlig lang tid på å komme oss ut av, men vi gir ikke opp, vi holder ut, og til slutt kommer vi oss løs, bare for å begynne helt på nytt. Knuuuuudemamaaaa!

Jeg våkner, det er grytidlig, det er alt for varmt i teltet, jeg får ikke puste, jeg må ututut, fortest mulig. Jeg trenger ha vann, en skulle tro jeg hadde sovet med spyttsugeren til tannlegen i kjeften. På vei til kiosken kan jeg fortsatt se en fem-ti mennesker hoppe opp og ned foran Promilleservice, men resten av serviceområdet er folketomt. Jeg går tilbake til campen, henter ut en genser og et håndkle fra teltet, legger med ned i skyggen under partyteltet og sovner. Når jeg våkner griller sola skuldrene mine, skyggen har for lengt flyttet seg og jeg forsøker å flytte meg etter. Jeg kræsjer inn i ryggen til Mats, og setter meg halvforvirret opp. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har sovet, men jeg har hvertfall fått selskap, for ved siden av Mats ligger Desirèe, og ved siden av henne ligger Ingeborg, ja hele campen ligger tett på rekke og rad å sover. Jeg smiler, legger meg tilbake og tenker at jeg burde hatt kameraet mitt fremme, men orker ikke reise meg. Ti minutter senere våkner vi alle sammen til "Nants ingonyama bagithi baba - Sithi uhhmm ingonyama-ingonyama" (ja, jeg googla teksten), nabocampen spiller "Circle of life" på full guffe, som de gjør hele uka, det er fast vekkerutine, camp rælereiret våkner til liv, og det er en ny roskilde-dag.

The Chemical Brothers spiller, Andreas har for lengt kastet t-skjorta, Ingo bestemmer seg for å gjøre det samme, men vekker naturlig nok litt større oppmerksomhet, vi danser i ring, vi har funnet glow sticks på bakken, The Chemical Brothers tar av på scenen, og Ingeborg og Andreas gjør det samme. De danser som om de har tatt, vel gudene vet hva, ecstasy? lsd? amfetamin? Det har de altså ikke, men det ser sånn ut, Ingo danser i bare bhen, det er ben og armer all over the place og plutselig dukker det opp en pressemann med et særiøst kamera, han knipser galskapen, og dagen derpå forventer vi nesten å se bildene på forsiden av roskildeavisa. Det gjør vi dessverre ikke, vi får aldri sett de bildene og jeg lurer på hvor de ble av.

Marius, aka momskigullet aka snusmomraken, er drita. Han er 1,97 cm høy, han har på seg poncho, han har rosa cowboyhatt, han har enda mer rosa kanye-west solbriller, og han raver rundt i nabocampen, han velter mennesker i stoler, han velter seg selv, og på alle bildene har han øynene igjen og munnen på vidt gap, vi kan se drøvel, og momrak på fylla er generelt jævlig god underholdning.

Jeg husker lite fra denne kvelden, men jeg husker dette. Jeg og Ingeborg har vært på besøk i en annen camp, på et annet område, vi har en danske på slep, og plutselig er det noen som spiller afrikanske trommer. Jeg og Ingo hopper litt opp og ned først, det er det mange andre som gjør også, men så slår vi om til styggedansen. Jeg vet ikke hvordan vi kom fram til det, kanskje var det fylletelepati, men plutselig begynte vi å danse så stygt som mulig, vi skar grimaser, løftet ben og armer i rare vinkler og retninger, vi så generelt helt mongoloide ut, og det var massevis av andre folk der, sikkert noen kjekke gutter også, men vi dreit i det, fortsatte med styggedansen til bongotrommer, og etterpå lo vi så mye at vi hverken klarte å prate eller å puste ordentlig.

3 kommentarer:

metallicatrollet sa...

Dette er noe av det fineste jeg noensinne har lest. Jeg lover! <3

Flomp sa...

<3

stokkefot sa...

Nå fikk jeg ordentlig sommerfølelse i hele kroppen. <3