torsdag 28. juli 2011

---



Jeg vet ikke hvor dagene har blitt av. Jeg har nesten ikke gjort noe...vært på et familiebesøk, spist middag med mine beste venner, kost med en katt, tent lys ved domkirken og deltatt i rosetoget i Oslo. Likevel har dagene gått. Jeg har sett kronisk på nyhetene, jeg har konstant trykket refresh på sider som dagbladet, vg, aftenposten, nrk, jeg har vært på twitter, youtube, tumblr og lett etter nye historier, nye hjerteskjærende skildringer. Mamma snakker om å skåne seg selv, det er grenser for hvor mye informasjon man kan klare å ta inn, tilslutt er man bare nødt til å sette på en film. Men jeg klarer ikke. Det føles viktig å vite mest mulig, helst alt, jeg trenger skrekkhistoriene for å forstå at dette virkelig har hendt. Jeg har ikke lyst til å skjerme meg, hvorfor skulle jeg kunne skjerme meg fra historier som er virkelige, historier som mennesker, unge mennesker har opplevd? Det virker ikke rettferdig. Så derfor leser jeg alt jeg finner. For å ikke glemme, for å ikke lukke øyne og øre for en realitet som ikke lenger stemmer overens med det som en gang var min virkelighetsoppfatning.

(Credit : http://kvalogactionfilm.blogspot.com/)

2 kommentarer:

ingo sa...

Du skriver fint jenta mii =)

Flomp sa...

Aw, takk <3