søndag 29. januar 2012

Sometimes love is not enough and the road gets tough, I don't know why


Jeg har fortsatt ikke fått meg noen sosionomjobb, men siden sist har jeg blitt ganske mye mindre arbeidsledig. Det er da noe. Jeg har nemlig begynt som lærervikar på samme barneskole som jeg selv var elev ved. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg skulle begynne å jobbe på en skole, men heldigvis er de fleste elevene langt greiere mot vikarer enn det min klasse var. I tillegg går timene raskt, jeg har fått noe å gjøre stort sett hver dag og jeg kan endelig få råd til å spare litt penger. Hey, kanskje jeg klarer å flytte hjemmefra før jeg blir tredve. Hadde jo vært fint.

Det er likevel noen downsides til å jobbe på samme skole som en selv har vært elev ved. For det første har halvparten av elevene sett klassebildet mitt fra syvende, fordi det henger i korridoren utenfor kontoret. For det andre møter jeg hele tiden lærere som jeg selv har hatt, som husker meg fra min tid som grusom sjetteklassing. Jeg håper likevel at de har glemt at jeg gikk i den klassen, og var en del av de jentene. Jeg endte opp som et velfungerende menneske, jeg lover. Hvertfall nesten. På lista over ting jeg håper er glemt og fortrengt er : det faktum at klassen min var regnet som en av de jævligste klassene på trinnet, den gangen læreren sa til oss at vi snakket for mye og vi fulgte det opp med å nekte å si noe som helst - og i stedet sende lapper til læreren, den gangen vi tvang oss selv til å hoste endeløst slik at vi fikk sitte i et eget klasserom, alle gangene jeg hardnakket påstod at jeg aldri ville trenge å lære meg matte fordi jeg hadde kalkulator på mobilen, samt generelt endeløst jentedrama og mean girls fakter. Heh. Forøvrig er det også kleint å jobbe på leksehjelp for 7.klasse, og ikke kunne hjelpe barna med halvparten av matteoppgavene fordi jeg hverken husker hvordan man regner ut kvadratrot, brøk eller prosent. Jadaså. Ehm. Er det noen andre i klassen dere kan spørre?

Poenget var. Eller, det er ikke noe poeng. Men, ja, jeg har hvertfall mye mindre fritid enn jeg har blitt vant med. Derfor blir det ikke så mye internettsurfing uten mål og mening, og da tar det tid å bli ferdig meg å fikse bildene til årsoppsummeringen. I stedet må jeg skrive jobbsøknader. Selv om det til tider føles langt mer meningsløst enn å henge på tumblr. Jeg har nå sendt 60 jobbsøknader, og får stadig nye brev om at søknaden er blitt besatt i posten. Jævlig motiverende. Gah. Også driver media og lager ramaskrik fordi politistudentene ikke er i jobb innen august? Bitches, please.

(Credit : nicolinaslillaskrivbok.blogg.se)

mandag 23. januar 2012

Fest hos Axel

Axel feiret bursdagen sin sånn ca 6 måneder for sent, men det gjorde ingenting for vi hadde det jævlig morro uansett. Freestyler, mølje i senga, whisky, risteball, massevis av kozeklemz og god stemning. Tjohåpp. Jeg kan forøvrig informere at jeg tok hintet etter å ha sett igjennom utallige bilder med støv og lysflekker, og nå har jeg rengjort fotolinsa som var dekket av kliss. Yay me.