tirsdag 24. juli 2012

Roskilde 2012

Roskilde 2012 var mitt femte år på Roskilde. Jeg har altså bodd i telt, brukt grusomme toaletter, luktet på urinstøvet og skadet leveren min, frivillig, hver sommer, i et halvt tiår. Og hvorfor (spør mine middelaldrende kolleger og familiemedlemmer)? Cause it's awsome, that's why!

I år brukte vi pengene våre på leketatoveringer (de var selvfølgelig verdt hver krone), danset til "woop-woop det er lyden av politi", spilte DJ Broiler på repeat, siterte han konstant (sleng over tequilan og tribal-skissa, jeg skal ta tættis!) og ga campen vår og teltene våre navn som "Mjøndalen", "Progym", "Aya Napa", "Hokksund" og "Krokkstadelva". Det var latterkramper, glowsticks, ringspill, allsang, grillkos, tatoveringer i trynet, sitte-dans, nær Jimmy Hendrix experience ved toalettene, damer som var toppløse på konsert, damer som tok av seg alle klærne på fest, søte dansker, rare dansker, mest av alt drita dansker, verdens høyeste mann (ikke målt i cm) og kronisk promille.

Sandra ble stadig oppsøkt av menn som lurte på om hun var en pusekatt (ti ganger i løpet av konsert), jeg og Ingo øvde inn vår egen dans (sterkt inspirert av 6.klasse og freestyle, selvfølgelig), guttene snuset med tissen, Dessie ropte "CUNT!" sånn ca førti ganger om dagen, Sandra ble forelsket i blekkspruten sin, Marius hadde det gøy med lyssabel, Bjørnar forsøkte å forsikre seg om at han ikke hadde blitt fæl, eller så ut som en voldtektsmann, Ingo sov med eyes wide shut, Sandra liked it so she put a ring (fra ringspillet) on it, Dessie hadde det gøy med rød sprittusj (men kunne ikke helt forstå hvorfor halvparten av tingene hennes ble rosa), guttene drakk vodka til de ble henholdsvis Clint Eastwood og Batman mens de kastet skjorta på dansegulvet, og vi spøy alle ut det ene syke sitatet etter det andre til boka og lo til vi mistet pusten,  av hverandre, av oss selv og av alle de vilt fremmende vi hadde gleden av å møte .

Vi møtte en levende jukebox som kunne ekstremt mange drikkesanger. Han underholdt oss med sanger fra hele i verden,  gjerne sanger med ti eller flere vers, desto sykere tekst jo bedre. Han så ut som en dukke fra Ivo Caprino og lurte på om Sandra kunne noen sanger om poteter, sånn siden hun studerer på sørlandet. Så møtte vi en danske som oppsummerte det hele med at nordmenn er søte, men rare, før han reiste seg og gikk. Videre møtte vi en mann kledd i telt, en mann kledd i aluminiumsfolie, en danske som stadig kastet damer over skulderen og løp, mens han spilte Withney Houston på repeat fra cd-spilleren han hadde på skulderen og la sjela si i å synge med mest mulig innflytelse, dansken som var skikkelig interessert i orientering, danskene som var skikkelig interessert i sykling (Edvald Boasson Hagen! Edvald Boasson Hagen! Thor Hushovd! Thor Hushovd!), samt en skikkelig old school fyr med femti festivalbånd som fortsatt var oppe klokken fem om natten. Vi rømte fra mannen som tydeligvis ikke hadde trua på deodorant, og ble påspandert en kasse med øl fra to dansker som lurte på om de "måtte sove i våres telt". Vi ble kjent med Anton og tatoverte han likegodt med et par sjødyr som han beholdt hele uka. Han kalte Ingo for Inglebær, lovet å skrive en sang om Sandra og syntes det meste var champagnebra (kjempebra). Anton var han venn med kneppekongen, populær kalt KK, noe hans mor trodde stod for kanonkamerat. Også var det australieren og hans venn Ivan (?) som stadig ble psykopatfull. Han likte å knuse bord og nesten-velte partyteltet, han ropte faaaaen når ting var bra, og danset som om han gikk på methamphetamine. Men han var jævlig gavmild på glowsticksene da! I tillegg regner jeg med at vi skålte med, sang med og danset med en hel haug av folk vi allerede har glemt, men som sikkert var jævlig søte/rare/morsomme/all of the above likevel.

Årets beste konsert var antakelig Mew, i tillegg var Daughter ekstremt flinke, Bruce Springsteen gøy, Jack White likeså, Bjørk overraskende bra og Bon Iver kos. Alt i alt var Roskilde 2012 jævlig bra, og jeg krysser fingrene for at jeg også neste år kan bruke ti dager på tull og fyll og morro.

Dessverre ble Sandras kamera stjålet, noe som betyr at vi har mistet flere hundre fantastiske bilder og videofilmer (blant annet en av meg som pusser tennene og brekker meg samtidig <3). Her er derimot bildene vi har:

   

2 kommentarer:

metallicatrollet sa...

<3<3<3

Herregud, elsker dere! <3

Clint Eastwood sa...

ÅÅÅÅÅ jaaaaaaa... det er derfor jeg drar til roskilde.. tenker etter hvert år at jeg ikke gidder mer, men så ser jeg hvor gøy man egentlig har det, så drar man dit igjen.. :D
Phett å være på tur med dere!