mandag 10. juni 2013

Ships are launching from my chest



Det er sommer, og ja, selvfølgelig er det isvind og seks grader når jeg våkner om morgenen, vi lever tross alt i Norge, men det er sommer likevel. Alt er så fantastisk grønt, det lukter skog og blomster, selv regnbygene blir litt lettere å holde ut når det lukter så fantastisk godt av kaldt regn mot varm asfalt. Jeg elskerelskerelsker sommeren og har alltid gjort det. Stort sett ender jeg opp med enorme forventninger som ikke blir innfridd, hadde jeg fått det som jeg ville hadde det vært sol hver dag (ja, jeg vet, mission impossible), jeg hadde sittet ute i en park minst en dag i uken, dratt på fest hver lørdag, gått lange kveldsturer hver kveld og dratt ut til sjøen så ofte som mulig, og selv om vet at det aldri blir like bra som jeg håper tror jeg denne sommeren kan bli bra likevel.

Helgen etter at Ingvild og Hanna feiret bursdagen sin på årets (hittil) beste sommerdag besøkte jeg Ingo i Hønefoss, vi satt på verandaen hennes, lagde pizza og gikk kveldstur med en fantastisk søt hund. På bussturen hjem så jeg muligens den vakreste solnedgangen jeg har sett over vannet, jeg hadde instagrammet det som faen hvis jeg ikke hadde hatt en het ubrukelig lånetelefon fra Lefdal fremfor min egne. Helgen etter var det impuls-lønningspils, og denne helgen var jeg på sommerfest med grilling som varte all niiiight long, all night, til jeg mistet siste nattbuss og overnattet hos en kollega som lage egg og bacon til frokost, hurra. Neste helg er fest hos Simen og Ingvild, det blir bra, det blir jo alltid bra, masse shots og fine folk, helgen etter det igjen er jeg invitert i to bursdager, og så er det plutselig Roskilde. Jeg tror jeg begynner å glede meg veldig, for i dag satt jeg ved siden av en sliten rumener med en stor søppelpose med panteflasker på tbanen, og lukten av gammelt øl fikk meg til å smile fordi den minnet meg på Roskilde. Jeg er normal, jeg lover. Det blir forøvrig mitt sjette år på Roskilde, og mitt åttende festivalår, noe som gir meg trangen til å puste i posen av aldersangst. Jeg er redd jeg lider av Peter Pan syndromet, så en får håpe jeg takler det bedre enn Michael Jackson og ikke begynner å ta med meg små barn i senga for å leke. Da er det lov til å si ifra.

Så, ja. Hurra for sommer, sol og lange lyse kvelder, og så håper jeg at den virkelige sommeren blir bra, om ikke så fantastisk som mine imaginære sommere alltid er i mitt eget hode. Og regner det kan jeg alltids lese en bok (for tiden Politi, samme bok som sikkert 50% av Norges befolkning leser akkurat nå), se på en tv-serie (nå skal jeg straks se siste episoden av denne sesongens Game of Thrones - that shit's craycray- og snart starter både Skins 7, True Blood og Dexter), eller sette på en finfin sang og drømme om bedre tider (eventuelt bedre vær, for å ikke være så alt for pomøs). For eksempel Made Of Stone av Matt Corby (I'm carrying my heart, but it's made of stone), Fireproof av The National (You’re fireproof, Nothing breaks your heart) eller Touch av Daughter (I can't stand to be so dead behind the eyes). Innser forøvrig at jeg hører på veldig mye fin, men trist musikk for tiden, så hvis du vet om en gladsang er det bare å sende meg et tips.

(Credit: Holly Fernando)

1 kommentar:

metallicatrollet sa...

You craycray! Lo høyt for meg selv av denne delen:


Jeg er redd jeg lider av Peter Pan syndromet, så en får håpe jeg takler det bedre enn Michael Jackson og ikke begynner å ta med meg små barn i senga for å leke. Da er det lov til å si ifra.

Og i morgen skal vi leke. Har du husket å bestille fint vær til Oslol? :D