Winter wonderland

Verden er hvit

I know I'm selfish, I'm unkind

Det er jul. Faktisk. Nesten hvertfall, og somewhere a clock is ticking, jula kommer snart og alt går litt for fort til at jeg skal kunne henge med. Jeg har blitt stor, stor som i atten år gammel, og litt voksen. Litt. Jula er ikke den samme lengre, og det er trist, jeg har alltid vært redd for å vokse fra sånne ting. Fine ting, tradisjoner og...minner. Jeg savner å være så liten at åpningen av en ny luke i sjokoladekalenderen var dagens store høydepunkt. Jeg savner den nervøse,spente julestemningen, jeg savner en hel månde med kos,pepperkaker og forventninger. Nå går alt fort, vips så er det tre dager til julaften,og jeg er ikke engang ferdig med julegavehandlingen. Det er litt for mye, for lille store meg.

Jeg har fått prøvebriller, og jeg hater dem. Alle sammen. Jeg er ung og overfladisk, teit og selvopptatt, men tanken på å gå offentlig i briller gir meg lyst til å gråte. Jeg kler rett og slett ikke briller, ikke litt en gang. Søsteren min, Sandra, prøvde de jeg tok med meg hjem, og så like bra ut i begge parene. Jeg ser ut som en gammel grå mus, med noe stort midt i ansiktet, som ikke burde være der. Jeg skal da for faen ikke ha briller. Jeg skal ha linser, det er det jeg har sagt hele tiden, men optikerdamen prakket dem på meg uansett. "Alle MÅ ha ett par til avlastning fra linsene, og når en begynner med noe for å forbedre synet er det brillene en skal venne seg til, så kan du kontakte oss senere hvis du fortsatt vil ha linser". Jeg var umoden og sur gjennom hele brilleprøvingen, fant ingenting som så tilnærmet normalt ut, og refererte til valget mellom to par som pest eller kolera. Det finnes mennesker som kler briller, som ser rare ut uten, som ser kule ut med, som kan bruke briller og se naturlig ut. Jeg er ikke en av dem. Og, okei,jeg har kanskje bestemt meg for det selv, men jeg liker ikke å ha ting som tiltrekker unødvendig oppmerksomhet til ansiktet mitt. Jeg liker ikke briller. På meg. Dermed basta. Jeg kler ikke engang solbriller. Og solbrillene mine er fine,ekte og dyre Versace solbriller.

Nå skal jeg hjelpe mamma til jul, før hun eksploderer med opparbeidet aggresjon og stress.

Fotojenta?

Jeg har bestemt meg for å begynne å ta bilder...igjen. Mhum. Som jeg så kan poste her. Noe som betyr at jeg må begynne å ta med meg kameraet mitt rundt, og ikke kun ta sinnsyke festbilder med partyhatt og meg selv liggende under bordet. Selv om de bildene kan sies å være ganske så underholdende. Gjør deg klar for (paparapaaa) fotojenta, aka hun irriterende som på død og liv skal dytte et kamera oppi ansiktet til morgentrøtte venner og bekjente.

Okai, jeg har egentlig ingentingen å skrive om, så adios.

Dont build your world around, volcanos melt you down

Blogspot. Like woha. Og et forsøk på å legge inn random bilde i innlegget: