Jeg har vært på Roskilde for sjette år på rad, og har selvfølgelig tatt en hel haug med bilder. Det skal innrømmes at årets festival ikke startet helt på topp, vi satt fjorten timer i kø hvorav det regnet i minst åtte, fikk ikke plass på E (vi bor jo alltid på E) og endte opp på P, sånn ca 2,5 km unna inngangen vi hadde booket billett til, populært alt Sibir på grunn av avstanden til det meste. Men det tok deg opp, Roskilde tar seg alltid opp. Roskilde 2013 bestod av store mengder glowsticks, like-stempel og pop-pop-pop-pop-pop gun track, pop gun track, vi tok med oss et telt på bussen, hadde hysterisk latterkrampe i teltet til naboene begynte å kommentere, tok vare på en stakkars attenåring som krabbet inn i campen vår og ble dårlig (og med vi mener jeg Dessie), smuglet en femliters vinpose inn på konsertområdet som ølmage i genseren, spilte gitar og sang at "freeeedom, isn't freee, it takes folks like you and me" , veivet med flagget på konsertene mens guttene i campen messet ut lange regler de kunne på rems, stirret på puppedamen og bodde i en camp som stadig levde mer og mer opp til navnet Rælreiret.
Vi hadde med oss paraply for å danse til Rihanna, vi brølte med til Metallica, ravet til Nonsens (som lagde dubstep av
den sagen fra Løvenes konge) og Crystal Castles, hoppet opp og ned til Chase and Status, sang med til Karpe Diem og The National og satt i gresset til Sigur Rós. Festivalen begynte med regn og sinnssyk vind, men endte med steikende sol, slik som det skal være, og stort sett har vært de tidligere årene. Jeg kom hjem med to mystiske og knallrøde legger (som medførte at jeg måtte kjøre knestrømpe-fashion med sennepsgule sokker lånt av Ingo, dritfint, Anton fra Danmark trodde det var en norsk trend), minst to kilo urinstøv i lungene, lysere hår og brunere hud. Alt i alt var Roskilde 2013 en bra opplevelse, og det kan ikke utelukkes at det blir en festival nummer syv neste år.
