Roskilde 2016

Roskilde 2016 ble mitt niende år med the orange feeling, søvnmangel, campliv, små grønne, sprit og sprite, dans, gjørme, latter og konserter. Vi bodde på Clean Out Loud, fordi E fortsatt er det beste området, og fordi vi har blitt såpass gamle at vi nesten blir sjokkert av at vi tidligere har overlevd i katastrofeområdet C, med gjørmehull og dundrene bass fra ti konkurende anlegg 24/7. Jeg savnet Dessie (første året uten Miff og Flomp), savnet pappa og savnet sola, men hadde det likevel gøy nok til at jeg vurderer å returnere for Roskilde 2017, for å toppe heile driten med 10 sammenhengde festival-år (eventuelt gråte meg i søvn over egen alder).

Musikkprogrammet var ikke like bra som det pleier å være, men jeg har nok likevel gått glipp av en haug med bra konserter (det er bare så innmari vanskelig å forflytte seg ut av campen). I år fikk jeg med meg Aurora (fantastisk), Red Hot Chilli Peppers (det var kanskje ingen stor musikalsk opplevelse, men jeg kunne alle sangene og hadde det gøy), Macklemore & Ryan Lewis (kunne klart meg uten de lange, småkleine og selvhøytydlige monologene, men det var fantastisk stemning under de mest kjente låtene), Wiz Kalifah (dette var langt ned i en flaske med bacardi razz, så det jeg husker er en massiv folkemengde og en vag følelse av å gjenkjenne noen sanger), Tenacious D (Fuck Her Gently og Tribute var verdt det), Ghost (overraskende gøy med høy promille), Foals (i pøsregnet), Neil Young, Highasakite og M83 (bra konserter, på en dårlig dag - lavt blodsukker, lite søv, dårlig vær, for mye små grønne og triste tanker om paps), Peaches (pga Skam, selvfølgelig), Gojira (på Dessies vegne) og Mø (dans og allsang - min favorittkonsert dette året).

Roskilde 2016 så litt ut som dette:





































'