

Det er høst. Trist,kald høst med regn og døende trær. Da hjelper det med musikk. Let's dance to Joy Division, av The Wombats, minner meg om latter og fyll og tull og fest (
let's dance to Joy Division, and celebrate the irony, everything is going wrong but we're so happy ). The ice is getting thinner, av Death Cab for cutie, gir meg lyst til å krype under et teppe med kjærlighetssorg og sjokolader (
We're not the same, dear, as we used to be. The seasons have changed and so have we). Cute without the E, av Taking back sunday, er akustisk "punk", noe som ikke høres særlig lovende ut. Men likevell. Sangen er finfin, jeg får nesten litt lyst til å være en gutt med en utro kjæreste jeg også (
I will never ask if you don't ever tell me, I know you well enough to know you never loved me). Breathe me, av Sia må være en av de vakreste sangene noensinne. Jeg vil danse i gatene,gråte,le,bli forelsket...alt på en gang (
I am small and needy. Warm me up and breathe me). Hurt, med Johnny Cash, er også fantastisk, det er en sang jeg aldri blir lei av. Johnny Cashs sårhet og visdom, sammen med en fantastisk tekst av NIN = <3(
and you could have it all - my empire of dirt,I will let you down,I will make you hurt). El tango de Roxanne, Moulin Rouge versjonen, gir meg lyst til å spille fiolin/hva det nå er, den er pompøs og stor, men jeg får lyst til å kunne danse slik som alle disse menneskene på "So you think you can dance", som hopper og snurrer og flyter rundt (
You're free to leave me, but just don't deceive me). Speeding cars, av Imogen Heap minner meg om venner og sommer, den er glad og litt trist samtidig, noen ganger er enkel pop det beste (
The paper cuts, the cheating lovers, the coffees never strong enough, I know you think it's more than just bad luck). Du burde også sjekke ut : Post Blue, av Placebo (
It's in the water, baby, it's in your frequency), fordi den er fengende. Something to belive in, av Aqualung (
You talk too much,maybe that's your way of breaking up the silence that fills you up)fordi den er fin. You know you're right, med Nirvana (
Nothing really bothers her,she just wants to love herself), fordi jeg vil snurre og hoppe opp og ned til den. Devils dance floor, av Flogging Molly (
But nothin' ever came from a life that was a simple one,so pull yourself together girl and have a little fun)fordi den er fest og riverdance og russetid.Gods gonna cut you down, av Johnny Cash (
You can run on for a long time,sooner or later God'll cut you down),fordi den har verdens enkleste rytme, og jeg får en veldig trang til å klappe i takt med sangen. Prelude 12/21, av Afi (
This is what I thought, I thought you'd need me.This is what I thought, so think me naive), fordi den også er en veldig fengende klappesang. Det er nesten så man ikke vil like den, men man klarer ikke helt å la vær. Climbing up the walls, av Radiohead (
It's always best when the light is off,It's always better on the outside). Ingvild kalte den graut, men jeg liker graut så det er greit. Den er sær på en fin måte. Just like heaven, av The Cure (
Spinning on that dizzy edge) minner om sommer og lykke. Volcano (
What I am to you you do not need),I remember(
God would forgive me,but I, I whip myself scorn, scorn) og 9 crimes (
Leave me out with the waste,this is not what I do)av Damien Rice er nydelige sanger som gir meg lyst til å være kreativ og ulykkelig og lykkelig. Then go(
I get the feeling you're bored with me)fordi Lisa Hannigan synger slik som jeg vil kunne synge.
Og hvis noen har noen musikkanbefalinger til meg er det bare å si i fra :)