I går så jeg Harry Potter. Det gjorde meg jævlig nostalgisk og litt trist. Jeg tror favorittdelen min var The prince's tale, selv om jeg gjerne ville sett at den inkluderte enda mer. Jeg holdt nesten på å begynne å gråte flere steder under filmen, men klarte å kontrollere meg helt til "After all this time?" "Always" . Da kom en tåre. Haha, akkurat som de pene jentene gråter på The Hills. En eneste tåre. Uansett. Jeg føler at litt av barndommen min er slutt, derfor poster jeg disse fantastiske videoene til å mimre med:
"The stories we love best do live in us forever. Whether you come back by page or by the big screen, Hogwarts will always be there to welcome you home" - J.K Rowling
Främlingen, styrketräning och spontanitet
for én dag siden