If only I had an enemy bigger than my apathy

Verden stresser meg. Min respons er sjokolade og dårlig tv. Jeg gruer meg til i morgen, når jeg må leke gruppeleder, og improvisere. Jeg er dårlig til å improvisere. Men, sånn må det bli. En kan ikke planlegge hva en skal si, når en ikke vet hva de andre sier. Boooh. Nu går det åt skogen. Også blir jeg stresset av å tenke på hva jeg skal pakke til London, og hvor lite penger jeg har, og hvor mange utgifter jeg har...ogogog. Jeg vil vinne i lotto, uten å spille. Snart begynner praksis, det blir lange dager, når skal jeg rekke å begynne å svømme igjen, og hvordan skal jeg få gjort alle arbeidskravene og praksisoppgaven og lese pensum og jobbe med hjemmeeksamen, uten å få utmattelsessyndrom? Jeg savner ferien.



(Credit : shokoladnaya flickr)