I går så jeg Harry Potter. Det gjorde meg jævlig nostalgisk og litt trist. Jeg tror favorittdelen min var The prince's tale, selv om jeg gjerne ville sett at den inkluderte enda mer. Jeg holdt nesten på å begynne å gråte flere steder under filmen, men klarte å kontrollere meg helt til "After all this time?" "Always" . Da kom en tåre. Haha, akkurat som de pene jentene gråter på The Hills. En eneste tåre. Uansett. Jeg føler at litt av barndommen min er slutt, derfor poster jeg disse fantastiske videoene til å mimre med:
"The stories we love best do live in us forever. Whether you come back by page or by the big screen, Hogwarts will always be there to welcome you home" - J.K Rowling
Främlingen, styrketräning och spontanitet
for én dag siden
2 kommentarer:
da var du lite meg. jeg HULKET. HULKET høylydt, men igjen så gjorde hele salen under midnattvisningen xD alle var like sinnsyke.
Jeg så den jo ikke før på torsdag, så regnet med at de fleste hardcore fansene allerede hadde sett den, men det var jaggu endel snufsing og litt hulking da også :)
Legg inn en kommentar