"The memory of starved, dazed men who dropped their eyes and heads when we looked at them through the chain-link fence, in the same manner that a beaten, mistreated dog would cringe, leaves feelings that cannot be described and will never be forgotten."
Denne scenen. Særiøst. Jeg begynte nesten å gråte. Den var helt grusom å se på, men likevell fantastisk. Fangene som klamrer seg fast til soldatene, og han som hilser på soldaten på "militærvis". Guh. Jeg får fortsatt litt vondt i magen av å tenke på at mennesker kan behandle hverandre på denne måten.
Credit
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar