Jeg har brukt dagen på å skrike på mamma som skriker på meg (hun blir sur og passiv aggressiv fordi jeg ikke gjør ting hun aldri har bedt meg gjøre, og som hun ikke sier i fra om - i stedet sitter hun i sofaen og ser sur ut), og nå hører jeg på Damien Rice på maksimalt volum. The Professor & La Fille Danse er en fin sang. Jeg leser om kognitiv terapi ("Den indre samtalen"), men bruker musikkterapi på meg selv. Høy musikk som stenger ute resten av verden (/mammas mas) gjør meg alltid mindre sint. Heldigvis skal jeg ut av huset, og til Simen. Jeg trenger virkelig en fest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar