Trøttstressmasfjas

Jeg er så trøtt-trøtt-trøtt. Hele tiden. Mamma vil teste meg for jernmangel, men jeg mistenker at det bare er b-mennesket i meg som har møtt høstveggen. Trøtthet og stress er en dårlig kombinasjon. Prosjektarbeid er stress og mangelen på jobb er stress. Jeg trenger penger. Snart er det jul, og hjemmelagde dorull nisser mistet litt sjarmen når man passerte tredje klasse. Jeg har fortsatt ikke hørt noe fra Manglerud, noe som irriterer meg. Jeg regner ikke akkurat med å ha fått jobben, for å si det sånn, men det er greit å få vite det helt sikkert. Faen. Jobb. Hva i all verden skal jeg jobbe som, som er relatert til studiet mitt? Jeg trenger kompetanse. Jeg er for ung for mitt eget beste. Jobber innen sosialt arbeid foretrekker at en er over 25. Jeg er 21 (!) når jeg er ferdigutdannet. Så jada. Så. Heeh. Jeg nekter å jobbe med mat igjen. Jeg trenger en bokhandel. I nærheten. Eller, noe som faktisk har med sosialt arbeid å gjøre.

For tiden får stresset utløp gjennom psycho drømmer. Jeg har rømt fra en konsentrasjonsleir, utkledd i nazi uniform, for å så bli fridd til på en båt full av mine fiender, mens jeg later som om jeg kan snakke tysk. Jeg har blitt jaget rundt i byen, og hoppet ut fra stup (før jeg kom på at jeg var spiderman, så det ordnet seg). Jeg har jaktet på løpske kaninunger. Jeg har fått den dårligste karakteren i hele klassen på eksamen (alle andre fikk A). Jeg har blitt forsøkt voldtatt av Chris i Skins (og jeg som elsker Chris). Jeg har knivstukket folk. Jeg har løpt etter tbanen. Jeg har kjørt bil, men null kontroll, og kræsjet med alt og alle. Er det rart jeg er trøtt om morgenen, når jeg har så mye å gjøre hver natt?